Terror, innbrudd, spredte nudes - Sommeren 2011

Terror, innbrudd, spredte nudes - Sommeren 2011

22.juli 2011. En dato de aller fleste i landet har et forhold til. En dato som har satt dype spor og sterke minner hos mange, men også en dato som har samla landet. Én mann drepte til sammen 77 mennesker, men ødela langt flere liv. Alle har på ett eller annet vis et forhold til denne datoen, til og med eg som ikke kjente noen på Utøya på den tida. I ettertid har eg møtt noen av ofrene. Det er ikke enkelt å høre på historiene de forteller, vi kan ikke forestille oss hvordan de har hatt det. Vi kan bare støtte de som er igjen, og minnes de som er borte. Aldri glemme. 

To uker etter, fredag 5.august, var det likevel noe helt annet som skulle vise seg å sette litt preg på meg. Eg stempla ut fra jobben kl 14 og kom hjem ca 14.20, til et ulåst hus. Da eg gikk inn var det fryktelig rotete, og min første tanke var at den vesle bikkja på 3,4 kg hadde jaggu vært aktiv. I gangen fløt det av skittentøy, og diverse utstyr til sykkelen min. Ble først skikkelig sinna, men kom på at Gizmo pleide være på badet når ingen var hjemme. Hvordan hadde han klart å få opp døra? Og hvordan klarte han å løfte den 6 kg tunge sykkelkjettingen ut av ei skuff?

7F86839D 8A1D 41F4 A558 7ABB0C40410A

Ikke rare vaktbikkja, men han var heldigvis uskadd

Mange tanker fløy gjennom hode mitt. Tenkte ikke på tollekniven i arbeidsbuksa da eg sneik meg på kjøkkenet og henta kjøttkniven. Fikk straks øye på Gizmo som kom krypende frem under sofaen, som sto der med endevendte puter. Her hadde det vært folk, og ikke av den gode typen nei. Gizmo var tydelig redd. Terrassedøren sto på vidt gap, men bikkja hadde likevel ikke gått ut. Alle kjøkkenskap og skuffer var åpne, i stua var vitrineskapet nesten tømt, og det med minst verdi lå igjen på gulvet, noe knust. Treningsutstyr som vanligvis lå oppe på kontoret, lå nå på stuegulvet. Hadde det vært for tungt å ta med? Min PC som eg hadde lagt inn i et skap var borte, den var jo tilkobla en ekstern harddisk med sikkerhetskopi, alt var tapt. 

Måtte mote meg kraftig opp før eg turde å gå opp trappene til andre etasje. Der var soverom, kontor og hovedbad. De mest private rommene, der man aller helst ikke ville ha fremmedfolk. Eg visste jo heller ikke noe om de fortsatt var der, så kjøttkniven var fortsatt planta i et godt grep. Lista meg stille opp. Det var heldigvis ikke noen igjen der, men det synet var eg på ingen måte forberedt på. 

Soverommet, der man skal kunne føle seg trygg, der skulle eg aldri føle meg trygg igjen. Det var seng med rammemadrass, og den madrassa sto på høykant oppetter veggen, dyner og puter i et annet hjørne. Absolutt alt i klesskapet var tømt, og mye var borte. Til og med undertøyet mitt, det var bare noen få truser igjen! Smykkeskrinet var borte. Det stakk i magen. Her var vinduet oppe, titta ut og så en benk på høykant, det var altså her de hadde kommet seg inn. Vinduet hadde stått i låst luftestilling, så de må ha hatt litt jobb med å komme seg inn, men uansett - på soverommet!! Til og med på badet var alt tømt ut over gulvet, og på kontoret fløt det. Eg orka ikke mer. 

Ringte først politiet, så til han eg da bodde med, og sa hva som hadde hendt. Mens eg venta på politiet og exen gikk eg over til naboen. Der hadde akkurat fruen i huset kommet hjem, og mannen hennes hadde reist ca kl 13.50. Han hadde ikke sett noe unormalt, de hadde direkte innsyn til huset. Kjeltringene hadde altså nettopp vært der. Hva om eg hadde møtt på de? Tør ikke tenke på det...

F92008D4 B092 4504 ABD6 273233672DE3

Stua etter vi hadde rydda opp igjen

Politiet kom flere timer seinere, de titta litt her og der, tok noen bilder. Da de reiste begynte vi ryddingen. Etter tre dager, altså 8.aug, fikk vi brev fra politiet, saken var henlagt. Bombe det da! Men så, noen dager seinere, husker ikke hvor lang tid det gikk, fikk eg plutselig tlf fra Majorstuen lensmannskontor. 

«Hei, kan det stemme at du savner en Nokia N8?» De hadde tyvegods fra 22 forskjellige innbrudd gjort i juli og frem til 9.august i 2011, da hadde banden blitt arrestert, og politiet hadde gjort beslag på alt tyvegodset som da fortsatt var i Norge. Det viste seg å være fem chilenere med italienske pass, som hadde raida Oslo og Akershus, de hadde fått sin «straff» - utvisning fra Norge. Vi kunne da komme inn og hente det som var vårt. Det som var av undertøy kunne de bare kaste, ikke pokker om eg ville ha det igjen! PC og harddisk var fortsatt borte. Det sto en ryggsekk med treningstøy, et kamera og min Nokia N8, mer var ikke å hente. 

EDDE807B 4243 472F 830E 2A50B9DC8E1E

Illustrasjonsfoto 

Men det stopper ikke her. På min eksterne harddisk lå det mange tusen bilder, deriblant private bilder. Lettkledd. Ja det er noe de aller fleste damer/jenter har gjort på et eller annet tidspunkt etter foto ble digitalisert, så det er eg ikke flau over å si. Men det som var litt pinlig var at eg ble kontakta av noen som sendte meg link til ei nettside i Italia, og de lurte på om det var meg. SJOKK! Ja det var meg, og den nettsida var spredd i tre kontinenter. Vel vel, ikke har eg hørt noe mer, om det, og den nettsida eksisterer ikke lenger. Det beste er å ta det som et kompliment at noen synes eg var flott nok til å spre bilder av meg. Det er faktisk langt verre ting som hendte den sommeren. Det som hendte meg satte riktig nok preg, men det var likevel bare et musepiss i havet i forhold til hva mange andre opplevde. 

Dask

Skrevet av : Dask

Skjul kommentarskjema

1000 Tegn igjen