Mannesjuka verst for pårørende?!?

 

430B3E24 108C 462F 86EE BE2A711F444A 768x628

Alle som lever med en mann i livet sitt har nok hatt sitt å stri med før eller siden. Det kan være en far, sønn, bror, kjæreste, ektemann, kompis osv. Det er for det meste hyggelig å ha en mann i livet, men enkelte tider på året kan dette by på diverse utfordringer. Eg snakker så klart om mannesyken! 

Hvem har ikke opplevd å se en mann klamre seg fast til livet, mens kaldsvetten sildrer og tempen er i ferd med å bikke 37,6 grader? Dette er en fryktelig situasjon hvor alle i mils omkrets må innrette seg etter den syke mannens vage ønsker. Det må tas ekstra vare på syke menn, uansett hva diagnosen skulle være, men det aller verste må være når de har dårlig mage OG hoste!

Sånn er det nemlig i huset vårt om dagene. Siste uka har ikke eg fått sett ett eneste program på TV uten å blitt forstyrra av endeløs hosting og nysing, og det er jo ikke snakk om noen uskyldige nys heller. Nei her er det sånne utblåsninger som kan flytte saloon fra jordspydene i hagen, som får både meg og bikkja til å lette fra sofaen, og som kan gi væromslag på sekundet! Disse byksene kommer også gjerne midt på natta. 

Ikke nok med det. Skulle eg være så uheldig å bli pissetrengt, kan du banne på at magen hans gjør en helomvending i det skinka mi treffer ramma, så eg må avbryte vannlatinga mi for å slippe til Doc. Dotidene våre har dermed blitt veldig skeivt fordelt, fordi han til stadighet må litt mer enn meg, og eg må vike unna. Siste uka har han hatt minst ett dobesøk hver natt også. Når eg akkurat har sovna etter siste nys, da står han opp og løper panisk ned mot do. Og når eg da sovner igjen, kommer han heseblesende opp igjen i senga så eg våkner en tredje gang for sikkerhets skyld. Og tar eg ikke helt feil, hadde han et uhell i bilen en dag også!

Nei det er ikke bare bare å være kona til en syk mann, men nå tror eg faktisk ikke det er så greit å være Doc heller. Etter flere dager i dette føret er det faktisk litt synd på Doc’en. Eg har laga middag et par ganger til han, og er til og med litt tålmodig. Hva mer kan en stakkar pårørende egentlig gjøre? 

  • Lagt til i:
  • Doc
Dask

Skrevet av : Dask

Skjul kommentarskjema

1000 Tegn igjen