Fortsatt ferie, rolig mot sola!

Starten på resten av ferien er i gang, med ny gearolje på sheriffen selvsagt. Siden vi starta første del av ferien så bra med å ta med live musikk, fortsetter vi i samme stilen og har med musikere også nå. Denne gang var vi så heldig å fikk følge av vokalist og gitarist i Hilljacks, Karina og Ståle, og guttungen deres. Med fulle tanker og vomfyll var vi klare for avreise mot bedre vær.  


Turen denne gang går sørover, ja så langt som til Telemark. Det ryktes om bedre vær og kjentsfolk der, da var jo valget greit. Faktisk så er det ei ungdomsvenninne, Leni, som satt og trippa der, hun ville jo hilse på igjen, og da var ikke vi vanskelig å be. Har hatt så mye moro sammen med hun, ja vi burde vel blitt æresmedlemmer på polet før fylte 18. 

Med køntri på popanlegget freste vi nedover mot sola. En stopp i Notodden ble det jo, kjøleskap måtte fylles opp. Her fant eg også noe som Leni og eg konsumerte litt av for ca 15-16 år siden, Passoa, det måtte jo kjøpes. Nei vi var kanskje ikke gamle nok, men hvor mange har ikke smakt litt før 18 årsdagen? Men vi så foreløpig ikke noe sol på turen. 

Vi kom trygt frem, etter at Karina og Ståle hadde ergra seg ei stund over snilefarten til Doc i tre timer. Fikk ned støttebein på vogna, og Ståle vatra bobilen to ganger for sikkerhets skyld, etter å ha snudd bobilen en runde. Moro gjensyn med Leni og familien, og et felles måltid før vi fant noe godt i glasset. Fortsatt ikke sol. 

Jaggu hadde vi alle noe å prate om, og timene ble seine. Ungene til våre campingvenner la seg litt etter litt, og det var bare vi "voksne" som ble sittende igjen. Men du verden så vi har kosa oss. Natta henta oss inn til slutt, og vi kunne legge oss i vår oppvarma Bjølseth. Ja gasskamin er undervurdert, selv på sommeren, for sola skinte jo så det plaska i gresset. Men først en dotur mens Doc og Tassen gikk og la seg. Da eg kom tilbake ble Tassen så skremt at han bøksa opp på do en runde (ja portapottien), før han kasta opp to steder på gulvet. Heldigvis tok Doc ansvar og tørka opp så vi alle tre kunne legge oss. Det har altså nå slutta å regne. 

Nå er det visst morgen igjen, og vi samles til mat igjen. Formen er ikke så verst, bortsett fra noen voksende myggstikk. Men nå er det pinadø sol! Camping er virkelig livet. 

Link til Hilljacks

Dask

Skrevet av : Dask

Skjul kommentarskjema

1000 Tegn igjen