En sorgens dag

Da har vi altså vært ute med vogna igjen i helga, og det er jo alltid koselig. Det var jo ikke planen at vi skulle på denne turen, men vi bråbestemte oss rett etter siste liten. Dette er noe vi i utgangspunktet ikke hadde lagt inn i månedens budsjett, så gubben gjorde kort prosess og solgte kånebil'n min. Kjøper kom med penger og avtalte å bare hente bilen i helga. 

Vi reiste jo nyrik på treff seint fredag sammen med en haug av både kjentsfolk og nye bekjentskaper, og jaggu var det mye bikkjer der også. Det var både rednecktreff, bryllup, grilling, bålkos, og livemusikk. Ei knallfin helg alt i alt. Da eg våkna i dag hadde eg mista stemmen selvsagt, så vi pakka sammen alt det vi ikke hadde mista for å kjøre hjem. 

Reisefølge vårt var naboen vår Smeen, og frøkna hans. Vi tok en pitstop på restauranten Gamle Nabo på vei hjem. Der ble det kald brus, herlig plankebiff og krydra kylling på oss. Og jaggu er servicen så pass at kaffen etter middag er selvsagt gratis. Etter en røyk og kaffe under parasollen ute, fortsatte vi hjemover. 

Sliten som fy, halvdårlig og delvis med fyllenerver gleda vi oss maksimalt til å komme hjem. Endelig på siste strekning, kunne skimte innkjøringa vår i det fjerne, begynte det å krible i magen med tanke på en dusj og sofa. Nærma oss mer og mer, og svingte endelig av. Men NÆH! der var pokker meg kånebil'n borte! Ja vi visste den skulle bli henta, men likevel trist å se at den gule baywatch pickupen var borte. Det ble litt blanke øyner skal nevnes. 

Men når sant skal sies, en sjelden bil uten motor har stått i nok måneder nå. Det er jo bedre at noen har tid og ork til å få den på veien, og kanskje eg en gang får høre den brumme igjen? 

Ford Ranger Splash. Kånebil'n som ikke lenger står her, et stort tomrom og savn er alt som står igjen, og et håp om å få de den igjen en gang.

Dask

Skrevet av : Dask

Skjul kommentarskjema

1000 Tegn igjen