INNRØMMELSE: Eg er tydeligvis pingle!

Eg kom plutselig på at vi har glemt å fortelle dere om en snodig ting! Nå er jo vi to beintøffe mennesker som ikke er redd for noen ting, ja bortsett fra alt som faktisk er farlig da. Som Doc sin frykt for slanger, Grandiosa og spagetti a la capri, og Dask sin frykt for edderkopper, maur og tomme colaflasker. Så de ytterst få gangene vi faktisk er redd eller bekymra for noe, det glemmer vi jo å skrive om. 

I helga var en sånn gang. Vi var jo, som mange har fått med seg, på campingtur i skauen. Ei campingvogn er ganske lytt, så alle lyder høres godt, enkelte lyder blir til og med forsterka. Regn for eksempel, det høres mye verre ut i vogna enn i huset, men det er vi jo for så vidt vant til tross denne tørre sommeren. Det er generelt mange rare lyder man kan høre når man camper i skauen, men det er sjelden noe heft for oss to tøffinger. 

Det var natt og vi sov egentlig ganske tungt, både Doc, meg og Tassen. Tassen lå på pleddet sitt på gulvet. Ca ved 2-3 tiden våkna eg av regnet, faktisk for første gang, for regnet har aldri vært noe plage. Vel, bortsett fra da det regna rett gjennom taket på den andre vogna vår da. Men eg lå altså våken og hørte regnet trampe på taket, en behagelig lyd i grunn. Doc lå og halvsov og Tassen snorka. 

Plutselig buldra det skikkelig, et rart hult brøl rett utafor. Eg måtte faktisk spørre Doc hva det var, og han svarte torden. I mitt hode hørtes det overhode ikke ut som torden, og eg ble med ett bekymra for om et eventuelt synkehull hadde slukt Forden. Fikk ikke ro på meg før eg titta ut og så den sto der. Klar for å duppe av litt igjen, da blinka det så hele vogna var lysehvit innvendig, etterfulgt av svak torden. 

Det kom noen fler svake lyn, men etter det siste lynet tordna det så jæklig at hele vogna rista skikkelig! Tassen gjorde ett bøks fra gulvet og opp til Doc sin hodepute, og der ble han, livredd stakkar. Da var ikke eg noe høy i hatten selv, og sa fra til Doc med skjelvende stemme at nå trivdes ikke eg heller. Doc som for øvrig var opptatt av å trøste Tassen, ga vel mer eller mindre blanke i at eg også var pissredd. 

Eg så jo for meg at hele vogna skulle ta fyr og at vi skulle brenne inne. Akkurat som i drømmen eg har hatt gjennom hele oppveksten, nettopp å brenne inne. Og det at Doc bare trøsta Tassen og ikke meg, gjorde ikke saken noe bedre. Det tok en times tid før eg turde legge meg til å sove igjen. Er eg da bare ei stor pingle? Eller er det normalt at voksne synes kraftig torden er skummelt?

Dask

Skrevet av : Dask

Skjul kommentarskjema

1000 Tegn igjen