IKKE NOK MED RIBBEINSBRUDD...

Doc kom seg omsider til hektene i går, og han klarte å kjøre hjem fra Fluberg, noe eg var lykkelig over da vogna har sommerhjul. Bruddet hans er et av de øverste ribbeina under venstre armen, så han sliter med å løfte og bære ting. 

Vel hjemme måtte eg da bidra litt ekstra siden han hadde store smerter, så eg bar inn fra vogna det vi trengte av mat og toalettsaker. Og en sekk ved fikk eg i hus, så han bare kunne fyre opp og og slappe av. Ja litt snill må eg da være, siden eg trodde han bare overdrev i går morges.

Så kom det store dilemmaet, hvem skulle få æren av å tømme den nye flotte, svindyre, portapottien? Vi ble enige om at et samarbeid var på sin plass. Han fikk lirka den fra badet til døra, så skulle eg bære den inn derifra. 

Eg sto utafor vogna med en fot på hver side av trappa, for å slippe å bøye meg for langt ned. Tok et godt og sikkert tak i portapottien, løfta den, og tok et steg mot huset. Men det ble med det ene steget, for campingtrappa hadde vikla seg rundt foten min så det hele endte i et svalestup der eg landa oppå både dassen og trappa. 

Blå fra kneet til rista på venstre bein, måtte eg se slaget tapt. Etter noe banning og skriking måtte vi bære dassen sammen inn, haltende og klynkende begge to. Nå står den på badet klar til å tømmes, med knekt lokk, men den fryser i allefall ikke der da.

Dask

Skrevet av : Dask

Skjul kommentarskjema

1000 Tegn igjen